NO: Where the Wind Remembers
Where the Wind Remembers er inspirert av Astypalea, der øyas gamle vindmøller står igjen som stille spor etter liv og historier som har vært.
 
Fragmenter av arkitektur trer frem mellom lag av intens rosa, oransje, blått og gult, sammen med tekstbiter, funnet bildemateriale og sydde linjer. Komposisjonen beveger seg mellom det gjenkjennelige og det abstrakte, mellom noe som er forankret i et sted og noe som allerede er i ferd med å gli bort. Vindmøllene blir stående – som vitner til tiden som går – mens alt rundt dem synes å være i bevegelse: lys, luft, farger og minner.
 
Where the Wind Remembers handler om sporene steder etterlater i oss, og om hvordan minner kan forbli knyttet til et landskap lenge etter at vi har forlatt det.
 
EN: Where the Wind Remembers
Where the Wind Remembers is inspired by Astypalea, where the island’s old windmills stand as quiet traces of lives and stories that came before.
 
Fragments of architecture emerge among layers of vivid pink, orange, blue and yellow, alongside pieces of text, found imagery and stitched lines. The composition shifts between the recognisable and the abstract, between something rooted in place and something already beginning to drift away. The windmills remain — witnesses to passing time — while everything around them seems in motion: light, air, colour and memory.
 
Where the Wind Remembers reflects on the traces places leave within us, and how memory can remain connected to a landscape long after we have left it.